Solspeilet på Rjukan - Rjukan - Nettsteder - visitrjukan
Hopp til hovedinnholdet

Solspeilet på Rjukan

-          Solspeilet er viktig, for det lyser opp i mørketiden. Det er som en varm og lysende oase midt i smørøyet av Rjukan.

Ordene tilhører Berit Willysdottir Eide. Helt siden Rjukan fikk sitt eget solspeil høyt oppe i fjellsiden over torget, har Rjukan-kvinnen gledet seg over varmende solstråler gjennom hele året.

Fra oktober til mars er sola borte fra Rjukan. De høye fjellsidene i øst og vest gjør at sola ikke slipper til nede i den trange dalen. For godt over 100 år siden lanserte Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro, og Oscar Kittilsen ideen om «solspeil paa Rjukan». I alle år er det sagt at på Rjukan er det umulige mulig. Herrene ønsket at Rjukans befolkning skulle få se sola året rundt. Ideen ble ikke realisert, men i 1928 åpnet Krossobanen, taubanen, som tar deg til fjells der sola er på noe få minutter.

Gjennom to verdenskriger lå planene om solspeilet godt gjemt, men i 2005 ble ideen børstet støv av og relansert av visjonæren og kunstneren Martin Andersen. I 2013 skjer det faktisk, Rjukan og Tinn får sitt eget solspeil, som står 450 meter over byen.

 

Peker opp

 

Berit Willysdottir Eide stråler like sterkt som sola når hun kommer gående i store solbriller inn på torget. Ofte legger hun turen innom torget bare for å kjenne og se effekten av solspeilet.

-          For meg så er det fint å ha muligheten til en pit-stop på det fine torget og samtidig kunne nyte sollys og varme. Det betyr at vi kan slippe å ta turen helt opp på fjellet for å få sollys inn i sjela, sier hun.

På turistkontoret forteller daglig leder Hege Sætre Næss i Visit Rjukan at mange kommer innom og spør hvor dette solspeilet egentlig er.

-          Da går vi til vinduet og peker opp på fjellsiden og sier at der er det. Dette blir folk veldig fascinert av, i hvert fall når vi forteller hvordan det fungerer, sier hun.

Teknologien i speilet er slik at det følger aksen til sola. Hvor solstrålene skal treffe nede på Rjukan, styres med data. Et eksempel er da Såheim kraftstasjon fylte 100 år i 2015, så bygget lyst opp av strålene fra solspeilet.

-          Det var rått da de lyste opp operaen vår, sier Berit Willysdottir Eide.

De tre speilene i solspeilet kan enten lyse her for seg, og med det lyse opp et større område, eller strålene kan legges oppå hverandre slik at effekten blir bedre.

-          Da blir området som lyses opp mindre, forklarer Hege på Visit Rjukan.

Stort sett er det sistnevnte metode som brukes når torget blir lyst opp. På sommeren kan speilene stilles slik at det kommer sol fra to sider.

 

Feiret 50 år

 

En av årets største begivenheter for befolkningen på Rjukan og i Tinn, er når solas tilbakekomst skal feires. Den feires med en gedigen solfest på Rjukan torg. Den første ble arrangert i 1925, og under solfesten kler folk seg ut, solbarnet hedres, det finnes en solprins og solprisen deles ut.

Sola fra speilet inspirerer også til andre festligheter. Da Berit Willysdottir Eide skulle feire 50-årsdagen sin, skulle festen foregå i sola på torget. Alle bursdagsgjestene møttes på torget, benyttet seg av bålpanna og fortsatte festen på en pub og privat seinere.

-          Dessverre så funket ikke solspeilet den dagen, men vi hadde det topp allikevel, sier Berit.

Solspeilet er altså montert i fjellveggen 742 meter over havet, og 450 meter over Rjukan torg. Hvert speil er på 17 kvadratmeter, til sammen er det hele 51 kvadratmeter solspeil. Speilene fanger sollyset og sender det ned til torget. Der lyser speilene opp en ellipseform på 600 kvadratmeter. Solstyrken har en effekt på 80 til 100 prosent i forhold til lyset som fanges av speilene.

-          Har du blitt solbrent, Berit?

Hun ler godt.

-          Jeg har ikke blitt solbrent, men absolutt blenda.

 

Bratt og tøff

 

På turistkontoret innrømmer Hege Sætre Næss at solspeilet ikke har endret livene til folka på Rjukan drastisk.

-          Slik er det ikke, men det er noe vi i lokalbefolkningen er stolte av, sier hun.

Berit trekker frem at det er ekstra stas på vinteren når det er skøytebane på torget.

-          Da kan man ta seg en svingom på isen, før man avslutter med en varm kopp med sjokolade i sola, sier hun.

Lyset fra speilene avgir faktisk så mye varme at snøen kan smelte bort. Derfor er ikke lysene rettet direkte mot skøytebanen.

På sommeren er det fullt mulig å ta turen opp i fjellsiden der du kan ta solspeilene i nærmere øyesyn. Fra Haddelandsveien nede i byen er det skiltet sti opp den bratte lia.

-          Det er en tøff og flott tur, og når du er oppe har du en fantastisk utsikt mot Gaustatoppen, sier Hege.

Høydeforskjellen er 413 meter og er 1,5 kilometer lang. Dersom du ønsker en rundtur, kan du fortsette stien bort til Gvepeseborg, øvre stasjon på Krossobanen, før du avslutter turen med å ta denne ned.

-          Vi på Rjukan er vant til å leve i mørket på vinteren, og vi er veldig stolte av at byen vår har klart å få til solspeilet, som eneste sted i verden, avslutter Hege Sætre Næss på Visit Rjukan.

 

 

 

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish and tellUsPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.