Den store klassereisen - Skyggenes dal - Nettsteder - visitrjukan
Hopp til hovedinnholdet
Sam Eyde på Rjukan torg. Foto Benjamin A. Ward

Den store klassereisen

En reise gjennom århundre med klassekamp, herskapelighet og dristig arkitektur. 

"

Si meg hvor du bor, og jeg vet hvilken stilling du har på Hydro. 

"

Utover 1900-tallet ble dette en vanlig frase på Rjukan.

For i takt med at Rjukan vokste frem som en moderne industriby, vokste det også frem et sterkt klassedelt samfunn. Og klasseskillet, det gikk der hvor Villaveien begynte: 

- I Villaveien, som lå lengst opp mot sola, bodde Hydro-direktørene og annet fintfolk. Her fikk ikke arbeiderne lov til å bo, forteller Anne-Rose Stumpf, byguide på Rjukan. 

- Det er historier om en marxist som hver søndag gikk tur i Villaveien for å trosse borgerskapet - og også for å blusse opp klassehatet. 

Og den jevne arbeider, eller "rallaren" bodde i dalsøkket og i "Flekkebyen". Hydro komponerte sine egne farger som Hydrogul, Hydrogrønn og Hydroblå, derav navnet Flekkebyen.

Bli med Anne Rose på byvandring i sommer, bestill billett her

En mønsterby

På samme tid som Rjukan var en by med store klasseforskjeller, er også Rjukan et stykke bykunst. Så og si hele byen er arkitekttegnet, og alt i fra postkasser til benker ble designet med spesiell omtanke. 

- Sam Eyde, Rjukans grunnlegger, var selv brennende opptatt av arkitektur. Han ønsket at Rjukan skulle være en mønsterby tuftet på orden og estetikk, sier Stumpf, og klapper statuen av Rjukans industrigründer, som rager over Rjukan Torg: 

- Når du går gjennom denne byen, kan du forbilledlig se hvordan de ulike boligstrøkene og hustypene lever sitt eget liv. Hvert hus og hvert område har sin historie å fortelle. 

Foto: Benjamin A. Ward

Såheim, eller "Operaen" som det også kalles, ble reist i 1915 og var verdens største kraftverk. I dag regnes det som et av hovedverkene i norsk industriarkitektur. 

Foto: Benjamin A. Ward

Her ser vi en av de gamle arbeiderboligene ved Hydro Såheim, hvor en av tungtvannssabotørene bodde i sin tid. 

Foto: Benjamin A. Ward

Byguide Anne-Rose Stumpf kommer selv fra Tyskland, men ble oppslukt av Rjukans historie da hun flyttet til byen. Og når Stumpf leder byvandringene, gjør hun det som en ekte Rjukan-arbeider - i full "rallardrakt". 

Foto: Benjamin A. Ward

Ikke et pepperkakehus, men en av Rjukans trafokiosker. Selv trafokioskene på Rjukan er arkitekttegnet. Tinn Energi fikk i 2013 Tinn kommunes Byggeskikkpris for å ha pusset den opp etter originale tegninger fra 1920.

Foto: Bjørn Iversen

London er kanskje kjent for sine røde telefonkiosker, men Rjukan har sine karakteristiske røde brannhydranter. Disse var en del av den nøye planlagte byen Rjukans grunnlegger Sam Eyde ønsket seg. 

Foto: Benjamin A. Ward

På Rjukan Torg finner du Det Røde Bibliotek, som huser en av verdens største samlinger av rød og kommunistisk litteratur fra mellomkrigstida. Biblioteket var et viktig inspirasjonssted for arbeiderklassen i Rjukan etter Den russiske revolusjon. 

Foto: Benjamin A. Ward

Da Hydro solgte Rjukan-husene, forandret gjerne de nye eierne fasadene. Men i dag er Rjukan stolt over sin unike arkitekturhistorie, og folk både oppfordres og får bistand til å rehabilitere husene til "den riktige" arkitekturen. Her kan vi skimte "Rødbyen".  

Foto: Benjamin A. Ward

Industripalasset Vemork, best kjent som åstedet for Tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig, ble tegnet av Olaf Nordhagen. For å gjøre Sam Eyde fornøyd, kopierte han detaljer fra Bergen offentlige bibliotek, som han også tegnet. 

Foto: Benjamin A. Ward

Rjukan Admini var Hydros stolte representasjonsbolig, og ble et praktbygg som har lokket til seg fornemme gjester som konger og dronninger. I dag er Rjukan Admini gjenåpnet som hotell - med den herskapelige stilen intakt. 

Foto: Benjamin A. Ward

Rjukanhuset (Folkets hus) ble reist i 1930 av en glødende arbeiderbevegelse, som krevde et påkostet estetisk bygg. I dag er Rjukanhuset et forsamlingshus med kino, scene, galleri og kafé.

Foto: Benjamin A. Ward

På byvandringene er Anne-Rose Stumpf opptatt av å fortelle om menneskene og hendelsene som formet Rjukan. - Vi må heller ikke glemme kvinnnene, sier hun. 

Bli med Anne Rose på byvandring i sommer, bestill billett her

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish and tellUsPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.